Hensyn

De fleste synes det er kjekt å se bilder av seg selv. Slik det er blitt i dag er det mange nettsteder der man kan opprette egne profiler der man kan "dele" hverdagen sin med venner og bekjente. Facebook og Nettby er eksempler på slike nettsteder. På slike nettsteder kan man legge ut bilder og også på denne måten la mennesker ta del i hverdagen sin. Så er nå det engang slik at det du legger ut på internett kan du ikke ta tilbake, noe som vi stadig vekk må minne elevene våre på. Bilder av både deg selv og andre som du synes er veldig festlige å legge på nettsiden din der og da, er kanskje ikke like festlig en stund etter...og kanskje synes ikke de andre som du legger ut bilder av at det er festlig i det hele tatt.
Når det gjelder publisering av bilder i skolen, må vi innhente tillatelser fra foreldre om å få publisere bilder av barna på f.eks skolens hjemmesider. Mange foreldre gir tillatelse til dette, og ser ikke noe problem med å gjøre det. En tanke her er hva disse uskyldige bildene kan brukes til om de kommer i hendene på feil personer. Etter å ha lært litt om billedbehandling/bildemanipulering og også fulgt med på nyhetene om hva visse folk kan få seg til å gjøre, har iallefall jeg fått betenkligheter med å legge ut bilder av mitt barn på internett..

Der er også andre hensyn å ta når man legger ut bilder på internett. Bruker du bilder som allerede ligger på f.eks free images, må du tenke på opphavsretten, og ta de forhåndregler du skal før du publiserer de videre. Fotografen har enerett til bildet så lenge han lever og i 15 år etter hens død, og uansett minst 50 år fra det året bildet ble laget. Jmf Åndsverklovens §43 a.

Dersom vi selv tar et bilde har vi i følge åndsverksloven lov til å bruke det til det vi vil, men her kommer personvernet inn. Er der personer med på bildet, skal det innhentes tillatelse fra personene om å få publisere bildet.

Audacity

Ett av temaene vi har arbeidet med på studiet er lyd, og mappeoppgave 3 skulle omhandle dette temaet. Det er lenge siden jeg har følt at en oppgave har "ligget så langt inne" som denne. Her følte jeg at jeg skulle bevege meg på veldig gyngende grunn, og terskelen for i det hele tatt begynne var høy. Mye av grunnen var fordi der er så mange hensyn å ta i forhold til opphavsrett, men også med tanke på det tekniske. Men når jeg først satt meg ned for å begynne på lydfilen, var det faktisk gøy. Jeg opplevde Audacity som et forholdsvis enkelt program å sette meg inn i, og igjen må jeg bare si at Dewey sin teori om "Learning by doing" var veldig aktuell. Kvelden gikk over til natt der jeg satt og "lekte" meg med effektene i Audacity. Jeg fant også ut at der finnes en del internettsider hvor man på lovlig vis kan laste ned musikk-og lydfiler, noe som gjør arbeidet med lyd i undervisningen enklere. Når det gjelder bruk i undervisning er der egne avtaler med Kopinor, noe som også letter bruk av lyd i undervisningssammenheng.
http://www.kopinor.no/avtaler/avtaleomraader/grunn_og_videregaaende_skoler

bilder 2..

Etter å ha fulgt den spennende cupfinalen mellom Aafk og Molde, måtte jeg roe meg ned foran datamaskinen. Jeg gikk da inn på picasa og piknic og lekte meg litt med et par bilder, og her her resultatene:

I dag faller jo valget på et bilde i oransjetoner naturlig. Jeg har valgt ut eksempelbildet "Solnedgang" som ligger på de fleste datamaskiner.

Her har jeg brukt tredelingen av bildet når jeg skjærte det, og solnedgangen og fjellet ligger her helt til høyre på bildet

På den siste versjonen av bildet har jeg skjært bildet både oppe og nede. På den måten er det fjellet og solen som kommer i hovedfokus.

Kommer ikke helt utenom månen på denne bloggen.. Bildet av månen tatt i september 2009

Samme månebildet, men her har jeg skjært det etter tredjedelsregelen samt gjort fargene kaldere

Her har jeg også brukt tredjedelsregelen når jeg skjærte bildet, og plassert månen i midten av bildet. I tillegg har jeg gjort fargene på bildet varmere.

Regneark

Som lærer i humanistiske fag, er regneark noe som jeg galant har ignorert og overlatt til realistene. Det er derfor interessant å innse at regneark kan brukes i andre fag enn matematikk.. I min skolehverdag har jeg en del spesialundervisning, og da spesielt i norsk og engelsk. En del av jobben består i å få elevene til å øve på gloser, noe som kanskje ikke er så motiverende for mange elever. Samtidig ser jeg at det å kunne jobbe på pc er motiverende for den gruppen elever jeg underviser..Derfor er det interessant å se at regneark kan brukes til både innøving av gloser og gloseprøve. Jeg har prøvd å lage regneark i både excel og på google, og må bare si at det gjelder å holde tungen i rette munnen, og ta produksjonen steg for steg. På denne nettsiden får man god informasjon om hvordan man lager regneark i google: http://docs.google.com/support/bin/topic.py?hl=en&topic=15115
Regneark er definitivt et godt alternativ i undervisningen, som man kan bruke formålstenelig.
Etter å ha diskutert temaet med kollegaer så er det ytterst få som bruker regneark i noe annet fag enn matematikk, og mange mener at Fronter er et mer nyttig alternativ. Men jeg tror at jeg for min del vil øve videre på dette området, så får jeg se hvor det fører meg..

Eksempel fra norsk nettskole sin innføring i excell. http://matematikk.norsknettskole.no/excel/

Jeg har valgt ut to selvfotograferte bilder som jeg vil kommentere. Grunnen til at jeg fotograferte selv er absolutt ikke fordi jeg ser på meg selv som en god forograf, men mye fordi bilder vi finner på internett er lisensbelagt og ikke til fritt bruk. Åndsverksloven slår fast at det er eieren av bildet som har bestemmer bruken av det. § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19610512-002.html&dep=alle&emne=%c5ndsverkloven. Det har dessuten vært en ny fotoopplevelse for meg å skulle fotografere og ha virkemidlene i bakhodet underveis, og moralen er at man lærer så lenge man lever.

Det første bilde jeg vil kommentere er dette:

Dette bilde er tatt i Volda, og her hadde jeg linjer som hovedtanke bak fotograferingen. Veiene fremstår her som linjer som leder frem til motivet som her er de to trestammene. Trestammene står også plassert i midtpunktet av bildet. Grenene øverst samt trestammen langs ytterkanten kan fungere som en innramming av bildet.

Bilde nummer to er også fotografert i Volda. Her var det bruk av kontrast som var hovedfokuset mitt. En kan skape kontraster på forskjellige måter, her har jeg valgt å fotografere et gult blad som blir fremhevet av de grønne bladene rundt. Blikkfanget blir for meg det gule bladet.

På disse månebildene kommer kontrastene kanskje enda bedre frem Her er den hvite månen plassert på den store mørke himmelen, og det lyse blir blikkfanget.

På det nederste bildet ser det for meg ut som om lyset fra månen leder oss ned til gjennskinnet fra den.

Litteratur:

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19610512-002.html&dep=alle&emne=%c5ndsverkloven

Digitale tekster og plagiat

Som lærer i norsk er digitale tekster noe jeg arbeider mye med. Siden eksamen blir avviklet på data , må vi allerede fra 8 klasse drille elevene i hva som er rett og gal bruk av digitale verktøy. Vi må da også selvfølgelig snakke om den etiske siden av bruken, og her kommer plagiatet inn.. Jeg tror det er viktig at vi som lærere snakker med elevene om dette uten å stå med pekefingeren. Åndsverkloven slår tydelig fast at det er den som skaper et verk som har opphavsrett til det, og at det gjelder alle slags tekster. (Åndsverksloven, §1,1). Dette må vi formidle til elevene. Når det gjelder sakprosaskriving , må vi fra dag en drille elevene i hvordan en slik oppgave skal settes opp. Til eksamen i tiende klasse, settes det strenge krav i utformingen av en sakprosatekst. Besvarelsen skal bære preg av akademisk skriving, der de skal ha med både overskrift, definisjon av oppgaven, avklaringer/definisjoner og påstandene de kommer med skal begrunnes og underbygges. Bruker de sitat skal det dokumenteres, og legges til litteraturliste/henvisninger. Problemet ligger vel heller der elevene skal produsere egne tekster i skjønnlitterær sjanger. Men når det er sagt, så har ikke jeg sett på plagiat som et stort problem. I de årene jeg har jobbet som lærer, kan jeg telle på under en hånd de gangene jeg har tatt elever i å kopiere andre sine tekster. Elevene får fra dag en beskjed om at jeg googler tekstene deres med jevne mellomrom, og at karakteren blir stryk om noen blir tatt. Man kan da diskutere om det å google en tekst er en bra nok måte å ta juksere på, men elevene vet hva de har å forholde seg til. Det blir min oppgave som lærer å klare og skape skriveglede hos elevene, slik at de ikke ser nødvendigheten i å jukse, men at motivasjonen for å skrive er skaperglede..Kanskje håper jeg på for mye, men det er målet mitt.




http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-001.html#1

akademisk skriving..

I denne oppgaven skal jeg kommentere mangler i forhold til akademisk oppsett og arbeidsmåte i oppgaven skrevet av Peder Pedagog.

I en akademisk skrevet oppgave er der en del krav som må være oppfylt. For det første skal oppgaven ha forside med oppgavenavn, navn på forfatter, klasse og dato. Dette er totalt fraværende i oppgaven til Peder Pedagog. Når det gjelder selve oppbyggingen av oppgaven er der mye feil. Vi som lesere får ingen innsikt i hva som var meningen bak oppgaven. Er den ment å være en fagartikkel eller en drøfting? Oppgaven mangler en problemformulering\refleksjon. Selve oppbyggingen av oppgaven er ikke til stede. I en akademisk skrevet oppgave har man som regel med en fremside, innledning, hoveddel, avslutning\konklusjon og referanseliste. I oppgaven til Peder Pedagog mangler både forside og innholdsfortegnelse . Han har heller ingen innledning til oppgaven sin. En oppgavetekst eller problemstilling er utgangspunktet for oppgaven, og du skal selv avgrense den. Det er viktig å lese oppgaveteksten nøye slik at vi vet hvordan vi skal tolke den. Når man har funnet frem til en tolkning, skal man videre si noe om hvordan man vil løse oppgaven, hvilke valg man velger og begrunne hvorfor de valgene er tatt. Alt dette skal stå i innledningen i oppgaven.
Videre kommer en til selve hoveddelen av oppgaven. Her skal man gjøre rede for eller drøfte temaet, trekke frem dokumenterte teorier og\eller påstander, sitater ol. Man skal kunne vise likheter og ulikheter i teoriene. Det som Peder Pedagog gjør er å starte oppgaven med en påstand om at vi skal bruke IKT i alle timer, for det har regjeringen bestemt. Her burde han ha henvist til f.eks kunnskapsløftet eller andre sikre kilder som kunne underbygge påstanden hans. Han viser et usaklig språk der han genererer og tar ikke forbehold med påstandene sine. Eks: All forskning viser at IKT gir mer effektiv læring. Viser alle undesøkelser dette?

Peder kommer med en mengde påstander, som hverken er begrunnet ut fra et faglig ståsted eller har henvisninger. Skal han som skriver bli tatt seriøst, nytter det ikke å slenge ut påstander som ikke blir saklig begrunnet. Han viser liten innsikt i påstandene sine, og det hele kan virke som et oppgulp av synsing og "allmennkunnskap". Skal det være noe som helst tyngde i det han skriver, må dokumentasjon foreligge da leser må ha mulighet til å kvalitetsjekke\sjekke det som blir skrevet.
Oppgaven mangler inndeling i avsnitt og underavsnitt. Det formelle oppsettet der man skal ha topptekst og bunntekst med sidetall og fotnoter.

skolerelaterte lenker

I planlegging av undervisning er det godt å ha mange "bein" å stå på, både med tanke på selve forberedelsen av en time, men også under gjennomføringen. Elevene vil i begynnelsen av et nytt tema ha gjennomgang av stoffet, og min erfaring er da at her vil de ha kunnskapen "gratis" servert. Med det mener jeg at elevene (mine) helst ønsker at jeg skal drive tavleundervisning og "mate" de med kunnskap fra læreboken. Men deretter så kommer behovet for å arbeide med stoffet, og da er diffrensiering et stikkord. Mange av lærebøkene vi bruker har egne gode nettsider. Der kan vi f.eks gå inn og hente ut mer utfyllende informasjon, hente ut egnede oppgaver og/eller bli henvist til andre nyttige nettsteder om temaet. I tillegg så kan nettsidene inneholde interaktive oppgaver som elevene jobber med både underveis og som "test deg selv" oppgaver. For meg har dette vært spesielt nyttig innenfor spesialundervisning da mange av elevene ser på IKT som en motivasjon for å lære, et krydder du kan krydre undervisningen med. Nettstedene er utstyrt med god grafikk, lyd og "festlige" oppgaver, samtidig som oppgavene fra læreverkene følger progresjonen til læreboka.






Forslag til nettsteder:

http://undersammehimmel.cappelendamm.no/

http://newflight.cappelendamm.no/

http://www.matematikk.org/

http://www.norsksidene.no/

http://www.skolenettet.no/Web/Templates/Pages/Link.aspx?id=9330&epslanguage=EN&scope=5-7

http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&languageId=1&siteNodeId=4380457

http://www.naturfag.no/

http://www.daria.no/skole/

første mappeoppgave..

Så var tiden kommet for den første mappeoppgaven. Her skal vi som gruppe presentere en læringsprosess der ikt-støttet samskriving er en sentral metode. Fikk skikkelig sansen for å bruke google.doc på den siste oppgaven, da det var bare å gå inn å skrive mer når jeg fikk nye "poeng". Ser også hvordan det forenkler en gruppeprosess der alle kan skrive på samme dokument, uten å måtte sende den ene versjonen etter den andre rundt om i gruppen. Var det versjon 9 eller 10 som var den gjeldende liksom.. Å skulle organisere en ikt-støttet læringsprosess kan være utfordrende med tanke på skolens ressurssituasjon og programvarer. Samtidig så er det ikke alltid vi trenger å finne opp kruttet på nytt fra bunnen av, men også kunne benytte oss av/legge til grunn de mange sidene som allerede ligger tilgjengelig på internett. Men jeg finner det veldig lærerikt i forhold til å kunne bruke ikt som et nyttig verktøy i en læringsprosess. I tillegg så ser jeg for meg at underveisvurdering også blir bedre å gjennomføre, når vi har et godt redskap å benytte oss av. Det er en god følelse å vite at kanskje til neste vår er jeg en bedre bruker av ikt-verktøyet...

Dataansvarlig på skolen

Skal man ha dataansvarlig på skolene, og hvem skal det i så fall være? Kunnskapsløftet er klar på at IKT skal være en del av hverdagen, men hvordan fungerer det i den offentlige skolen? Som lærer er det lett å finne eksempler fra sin egen hverdag. Vi har en person som skal ha kontrollen når nettverket er nede, passord til elevene har "forsvunnet", nettet er overbelastet fordi hele kommunen skal ha forberedelse til eksamen samtidig eller når andre problemer dukker opp. Dette skal personen gjøre i tillegg til å sitte i administrasjonen og å undervise. Ofte blir følgene at man "gruer"seg til å forstyrre, og kanskje heller finner andre kreative alternativer til IKT i undervisningen. I den sammenheng bør man også tenke over at IKT er et godt verktøy i undervisningen, slik som også andre hjelpemidler er det. Kanskje burde IKT være en obligatorisk del av lærerutdannelsen, slik at lærerne har mulighet til å være dataansvarlig i sin egen undervisning?Og heller ha en hovedansvarlig når systemet virkelig frustrerer? Vil det si å ha både i pose og i sekk...?

Vi prøver og vi prøver..snart kommer et bilde..kanskje..

Endelig på nett.. og logger :)