onsdag 28. oktober 2009

Jeg har valgt ut to selvfotograferte bilder som jeg vil kommentere. Grunnen til at jeg fotograferte selv er absolutt ikke fordi jeg ser på meg selv som en god forograf, men mye fordi bilder vi finner på internett er lisensbelagt og ikke til fritt bruk. Åndsverksloven slår fast at det er eieren av bildet som har bestemmer bruken av det. § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19610512-002.html&dep=alle&emne=%c5ndsverkloven. Det har dessuten vært en ny fotoopplevelse for meg å skulle fotografere og ha virkemidlene i bakhodet underveis, og moralen er at man lærer så lenge man lever.







Det første bilde jeg vil kommentere er dette:


Dette bilde er tatt i Volda, og her hadde jeg linjer som hovedtanke bak fotograferingen. Veiene fremstår her som linjer som leder frem til motivet som her er de to trestammene. Trestammene står også plassert i midtpunktet av bildet. Grenene øverst samt trestammen langs ytterkanten kan fungere som en innramming av bildet.












Bilde nummer to er også fotografert i Volda. Her var det bruk av kontrast som var hovedfokuset mitt. En kan skape kontraster på forskjellige måter, her har jeg valgt å fotografere et gult blad som blir fremhevet av de grønne bladene rundt. Blikkfanget blir for meg det gule bladet.













På disse månebildene kommer kontrastene kanskje enda bedre frem Her er den hvite månen plassert på den store mørke himmelen, og det lyse blir blikkfanget.
På det nederste bildet ser det for meg ut som om lyset fra månen leder oss ned til gjennskinnet fra den.





















Litteratur:

søndag 4. oktober 2009

Digitale tekster og plagiat

Som lærer i norsk er digitale tekster noe jeg arbeider mye med. Siden eksamen blir avviklet på data , må vi allerede fra 8 klasse drille elevene i hva som er rett og gal bruk av digitale verktøy. Vi må da også selvfølgelig snakke om den etiske siden av bruken, og her kommer plagiatet inn.. Jeg tror det er viktig at vi som lærere snakker med elevene om dette uten å stå med pekefingeren. Åndsverkloven slår tydelig fast at det er den som skaper et verk som har opphavsrett til det, og at det gjelder alle slags tekster. (Åndsverksloven, §1,1). Dette må vi formidle til elevene. Når det gjelder sakprosaskriving , må vi fra dag en drille elevene i hvordan en slik oppgave skal settes opp. Til eksamen i tiende klasse, settes det strenge krav i utformingen av en sakprosatekst. Besvarelsen skal bære preg av akademisk skriving, der de skal ha med både overskrift, definisjon av oppgaven, avklaringer/definisjoner og påstandene de kommer med skal begrunnes og underbygges. Bruker de sitat skal det dokumenteres, og legges til litteraturliste/henvisninger. Problemet ligger vel heller der elevene skal produsere egne tekster i skjønnlitterær sjanger. Men når det er sagt, så har ikke jeg sett på plagiat som et stort problem. I de årene jeg har jobbet som lærer, kan jeg telle på under en hånd de gangene jeg har tatt elever i å kopiere andre sine tekster. Elevene får fra dag en beskjed om at jeg googler tekstene deres med jevne mellomrom, og at karakteren blir stryk om noen blir tatt. Man kan da diskutere om det å google en tekst er en bra nok måte å ta juksere på, men elevene vet hva de har å forholde seg til. Det blir min oppgave som lærer å klare og skape skriveglede hos elevene, slik at de ikke ser nødvendigheten i å jukse, men at motivasjonen for å skrive er skaperglede..Kanskje håper jeg på for mye, men det er målet mitt.




http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-001.html#1

fredag 2. oktober 2009

akademisk skriving..

I denne oppgaven skal jeg kommentere mangler i forhold til akademisk oppsett og arbeidsmåte i oppgaven skrevet av Peder Pedagog.

I en akademisk skrevet oppgave er der en del krav som må være oppfylt. For det første skal oppgaven ha forside med oppgavenavn, navn på forfatter, klasse og dato. Dette er totalt fraværende i oppgaven til Peder Pedagog. Når det gjelder selve oppbyggingen av oppgaven er der mye feil. Vi som lesere får ingen innsikt i hva som var meningen bak oppgaven. Er den ment å være en fagartikkel eller en drøfting? Oppgaven mangler en problemformulering\refleksjon. Selve oppbyggingen av oppgaven er ikke til stede. I en akademisk skrevet oppgave har man som regel med en fremside, innledning, hoveddel, avslutning\konklusjon og referanseliste. I oppgaven til Peder Pedagog mangler både forside og innholdsfortegnelse . Han har heller ingen innledning til oppgaven sin. En oppgavetekst eller problemstilling er utgangspunktet for oppgaven, og du skal selv avgrense den. Det er viktig å lese oppgaveteksten nøye slik at vi vet hvordan vi skal tolke den. Når man har funnet frem til en tolkning, skal man videre si noe om hvordan man vil løse oppgaven, hvilke valg man velger og begrunne hvorfor de valgene er tatt. Alt dette skal stå i innledningen i oppgaven.
Videre kommer en til selve hoveddelen av oppgaven. Her skal man gjøre rede for eller drøfte temaet, trekke frem dokumenterte teorier og\eller påstander, sitater ol. Man skal kunne vise likheter og ulikheter i teoriene. Det som Peder Pedagog gjør er å starte oppgaven med en påstand om at vi skal bruke IKT i alle timer, for det har regjeringen bestemt. Her burde han ha henvist til f.eks kunnskapsløftet eller andre sikre kilder som kunne underbygge påstanden hans. Han viser et usaklig språk der han genererer og tar ikke forbehold med påstandene sine. Eks: All forskning viser at IKT gir mer effektiv læring. Viser alle undesøkelser dette?

Peder kommer med en mengde påstander, som hverken er begrunnet ut fra et faglig ståsted eller har henvisninger. Skal han som skriver bli tatt seriøst, nytter det ikke å slenge ut påstander som ikke blir saklig begrunnet. Han viser liten innsikt i påstandene sine, og det hele kan virke som et oppgulp av synsing og "allmennkunnskap". Skal det være noe som helst tyngde i det han skriver, må dokumentasjon foreligge da leser må ha mulighet til å kvalitetsjekke\sjekke det som blir skrevet.
Oppgaven mangler inndeling i avsnitt og underavsnitt. Det formelle oppsettet der man skal ha topptekst og bunntekst med sidetall og fotnoter.

skolerelaterte lenker

I planlegging av undervisning er det godt å ha mange "bein" å stå på, både med tanke på selve forberedelsen av en time, men også under gjennomføringen. Elevene vil i begynnelsen av et nytt tema ha gjennomgang av stoffet, og min erfaring er da at her vil de ha kunnskapen "gratis" servert. Med det mener jeg at elevene (mine) helst ønsker at jeg skal drive tavleundervisning og "mate" de med kunnskap fra læreboken. Men deretter så kommer behovet for å arbeide med stoffet, og da er diffrensiering et stikkord. Mange av lærebøkene vi bruker har egne gode nettsider. Der kan vi f.eks gå inn og hente ut mer utfyllende informasjon, hente ut egnede oppgaver og/eller bli henvist til andre nyttige nettsteder om temaet. I tillegg så kan nettsidene inneholde interaktive oppgaver som elevene jobber med både underveis og som "test deg selv" oppgaver. For meg har dette vært spesielt nyttig innenfor spesialundervisning da mange av elevene ser på IKT som en motivasjon for å lære, et krydder du kan krydre undervisningen med. Nettstedene er utstyrt med god grafikk, lyd og "festlige" oppgaver, samtidig som oppgavene fra læreverkene følger progresjonen til læreboka.






Forslag til nettsteder:

http://undersammehimmel.cappelendamm.no/

http://newflight.cappelendamm.no/

http://www.matematikk.org/

Kobling
http://www.norsksidene.no/

http://www.skolenettet.no/Web/Templates/Pages/Link.aspx?id=9330&epslanguage=EN&scope=5-7

http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&languageId=1&siteNodeId=4380457

http://www.naturfag.no/

http://www.daria.no/skole/






Kobling