Digitale tekster og plagiat

Som lærer i norsk er digitale tekster noe jeg arbeider mye med. Siden eksamen blir avviklet på data , må vi allerede fra 8 klasse drille elevene i hva som er rett og gal bruk av digitale verktøy. Vi må da også selvfølgelig snakke om den etiske siden av bruken, og her kommer plagiatet inn.. Jeg tror det er viktig at vi som lærere snakker med elevene om dette uten å stå med pekefingeren. Åndsverkloven slår tydelig fast at det er den som skaper et verk som har opphavsrett til det, og at det gjelder alle slags tekster. (Åndsverksloven, §1,1). Dette må vi formidle til elevene. Når det gjelder sakprosaskriving , må vi fra dag en drille elevene i hvordan en slik oppgave skal settes opp. Til eksamen i tiende klasse, settes det strenge krav i utformingen av en sakprosatekst. Besvarelsen skal bære preg av akademisk skriving, der de skal ha med både overskrift, definisjon av oppgaven, avklaringer/definisjoner og påstandene de kommer med skal begrunnes og underbygges. Bruker de sitat skal det dokumenteres, og legges til litteraturliste/henvisninger. Problemet ligger vel heller der elevene skal produsere egne tekster i skjønnlitterær sjanger. Men når det er sagt, så har ikke jeg sett på plagiat som et stort problem. I de årene jeg har jobbet som lærer, kan jeg telle på under en hånd de gangene jeg har tatt elever i å kopiere andre sine tekster. Elevene får fra dag en beskjed om at jeg googler tekstene deres med jevne mellomrom, og at karakteren blir stryk om noen blir tatt. Man kan da diskutere om det å google en tekst er en bra nok måte å ta juksere på, men elevene vet hva de har å forholde seg til. Det blir min oppgave som lærer å klare og skape skriveglede hos elevene, slik at de ikke ser nødvendigheten i å jukse, men at motivasjonen for å skrive er skaperglede..Kanskje håper jeg på for mye, men det er målet mitt.




http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-001.html#1